Da Jonathan så at tiden var gunstig, valgte han ut noen menn og sendte dem til Roma for å bekrefte og fornye vennskapet de hadde med dem.

Now when Jonathan saw that time served him, he chose certain men, and sent them to Rome, for to confirm and renew the friendship that they had with them.

Han sendte også brev til spartanerne og til andre steder for samme hensikt.

He sent letters also to the Lacedemonians, and to other places, for the same purpose.

Så dro de til Roma og gikk inn i senatet og sa: Jonathan, ypperstepresten, og jødefolket har sendt oss til dere for å fornye vennskapet og pakten som dere tidligere hadde med dem.

So they went unto Rome, and entered into the senate, and said, Jonathan the high priest, and the people of the Jews, sent us unto you, to the end ye should renew the friendship, which ye had with them, and league, as in former time.

Romerne ga dem da brev til guvernørene på hvert sted om at de skulle bringe dem trygt inn i landet Judea.

Upon this the Romans gave them letters unto the governors of every place that they should bring them into the land of Judea peaceably.

Og dette er kopien av brevene som Jonathan skrev til spartanerne:

And this is the copy of the letters which Jonathan wrote to the Lacedemonians:

Jonathan, ypperstepresten, og nasjonens eldste, og prestene, og de andre av jødene, sender hilsen til sine brødre spartanerne:

Jonathan the high priest, and the elders of the nation, and the priests, and the other of the Jews, unto the Lacedemonians their brethren send greeting:

Det ble sendt brev i tidligere tider til Onias, ypperstepresten, fra Darius, som da regjerte blant dere, for å erklære at dere er våre brødre, slik kopien nedenfor angir.

There were letters sent in times past unto Onias the high priest from Darius, who reigned then among you, to signify that ye are our brethren, as the copy here underwritten doth specify.

På den tiden behandlet Onias sendebudet som var sendt, med ære, og mottok brevene hvor det ble gjort rede for pakten og vennskapet.

At which time Onias entreated the ambassador that was sent honourably, and received the letters, wherein declaration was made of the league and friendship.

Derfor har også vi, selv om vi ikke trenger disse tingene, de hellige skrifter i våre hender for å trøste oss,

Therefore we also, albeit we need none of these things, that we have the holy books of scripture in our hands to comfort us,

likevel forsøkt å sende til dere for å fornye brorskap og vennskap, så vi ikke skulle bli fremmede for hverandre: for det er en lang tid siden dere sendte til oss.

Have nevertheless attempted to send unto you for the renewing of brotherhood and friendship, lest we should become strangers unto you altogether: for there is a long time passed since ye sent unto us.

Derfor husker vi til enhver tid uten opphør, både i våre høytider og andre passende dager, dere i de offer vi bringer, og i våre bønner, som det er rimelig, og som det sømmer seg å tenke på våre brødre:

We therefore at all times without ceasing, both in our feasts, and other convenient days, do remember you in the sacrifices which we offer, and in our prayers, as reason is, and as it becometh us to think upon our brethren:

Og vi gleder oss over deres ære.

And we are right glad of your honour.

Når det gjelder oss selv, har vi hatt store problemer og kriger på alle kanter, siden kongene rundt oss har kjempet mot oss.

As for ourselves, we have had great troubles and wars on every side, forsomuch as the kings that are round about us have fought against us.

Likevel ønsket vi ikke å besvære dere, eller andre av våre allierte og venner, i disse krigene:

Howbeit we would not be troublesome unto you, nor to others of our confederates and friends, in these wars:

For vi har hjelp fra himmelen, som støtter oss, slik at vi er blitt befridd fra våre fiender, og fiendene er brakt under fot.

For we have help from heaven that succoureth us, so as we are delivered from our enemies, and our enemies are brought under foot.

Av denne grunn valgte vi Numenius, sønn av Antiochus, og Antipater, sønn av Jason, og sendte dem til romerne for å fornye vennskapet vi hadde med dem, og den tidligere pakten.

For this cause we chose Numenius the son of Antiochus, and Antipater he son of Jason, and sent them unto the Romans, to renew the amity that we had with them, and the former league.

Vi befalte dem også å dra til dere, hilse dere og overlevere våre brev angående fornyelsen av vårt brorskap.

We commanded them also to go unto you, and to salute and to deliver you our letters concerning the renewing of our brotherhood.

Derfor vil det nå være godt om dere svarer oss på dette.

Wherefore now ye shall do well to give us an answer thereto.

Og dette er kopien av brevene som Onias sendte.

And this is the copy of the letters which Oniares sent.

Areus, kongen av spartanerne, til Onias, ypperstepresten, hilsen:

Areus king of the Lacedemonians to Onias the high priest, greeting:

Det er funnet i skrifter at spartanerne og jødene er brødre, og at de er av Abrahams slekt:

It is found in writing, that the Lacedemonians and Jews are brethren, and that they are of the stock of Abraham:

Siden dette nå er kommet til vår kunnskap, vil dere gjøre vel i å skrive til oss om deres velstand.

Now therefore, since this is come to our knowledge, ye shall do well to write unto us of your prosperity.

Vi skriver tilbake til dere at deres kveg og gods er våre, og våre er deres. Vi befaler derfor våre ambassadører å rapportere til dere på denne måten.

We do write back again to you, that your cattle and goods are our's, and our's are your's We do command therefore our ambassadors to make report unto you on this wise.

Nå, da Jonathan hørte at Demetrius' fyrster kom for å kjempe mot ham med en større hær enn før,

Now when Jonathan heard that Demebius' princes were come to fight against him with a greater host than afore,

flyttet han fra Jerusalem og møtte dem i landet Amathis, for han ga dem ingen pause til å komme inn i landet sitt.

He removed from Jerusalem, and met them in the land of Amathis: for he gave them no respite to enter his country.

Han sendte også spioner til deres leirer, som kom tilbake og fortalte ham at de planla å angripe dem om natten.

He sent spies also unto their tents, who came again, and told him that they were appointed to come upon them in the night season.

Da solen gikk ned, befalte Jonathan sine menn å være på vakt og å være bevæpnet, slik at de kunne være klare til å kjempe hele natten; også sendte han ut vaktposter rundt leiren.

Wherefore so soon as the sun was down, Jonathan commanded his men to watch, and to be in arms, that all the night long they might be ready to fight: also he sent forth centinels round about the host.

Men da fiendene hørte at Jonathan og hans menn var klare til kamp, ble de redde og skjelvet i hjertene, og de tente bål i leiren.

But when the adversaries heard that Jonathan and his men were ready for battle, they feared, and trembled in their hearts, and they kindled fires in their camp.

Jonathan og hans gruppe visste imidlertid ikke dette før om morgenen, for de så lysene brenne.

Howbeit Jonathan and his company knew it not till the morning: for they saw the lights burning.

Da forfulgte Jonathan dem, men klarte ikke å ta dem igjen, for de hadde gått over elven Eleutherus.

Then Jonathan pursued after them, but overtook them not: for they were gone over the river Eleutherus.

Da vendte Jonathan seg mot araberne, som ble kalt zabadere, og slo dem, og tok krigsbyttet deres.

Wherefore Jonathan turned to the Arabians, who were called Zabadeans, and smote them, and took their spoils.

Og da han dro derfra, kom han til Damaskus og fortsatte gjennom hele landet.

And removing thence, he came to Damascus, and so passed through all the country,

Simon dro også ut og gikk gjennom landet til Askalon og festningene der ved siden av, hvorfra han dro videre til Joppa og vant det.

Simon also went forth, and passed through the country unto Ascalon, and the holds there adjoining, from whence he turned aside to Joppa, and won it.

For han hadde hørt at de ville overgi festningen til dem som sto på Demetrius' side; derfor satte han en garnison der for å bevokte den.

For he had heard that they would deliver the hold unto them that took Demetrius' part; wherefore he set a garrison there to keep it.

Etter dette vendte Jonathan hjem igjen, og kalte sammen folkets eldste for å rådføre seg med dem om byggingen av sterke festninger i Judea,

After this came Jonathan home again, and calling the elders of the people together, he consulted with them about building strong holds in Judea,

og gjøre Jerusalems murer høyere, samt bygge en stor voll mellom tårnet og byen, for å skille det fra byen, slik at det kunne stå alene, uten at noen kunne kjøpe eller selge i det.

And making the walls of Jerusalem higher, and raising a great mount between the tower and the city, for to separate it from the city, that so it might be alone, that men might neither sell nor buy in it.

Og med dette samlet de seg for å bygge opp byen, ettersom en del av muren mot bekken på østsiden var falt ned, og de reparerte det som ble kalt Caphenatha.

Upon this they came together to build up the city, forasmuch as part of the wall toward the brook on the east side was fallen down, and they repaired that which was called Caphenatha.

Simon reiste også Adida i Sephela og styrket den med porter og bjelker.

Simon also set up Adida in Sephela, and made it strong with gates and bars.

Nå prøvde Tryfon å skaffe seg kongedømmet Asia og å drepe kong Antiochus, for å kunne sette kronen på sitt eget hode.

Now Tryphon went about to get the kingdom of Asia, and to kill Antiochus the king, that he might set the crown upon his own head.

Men han fryktet at Jonathan ikke ville tillate det og ville kjempe mot ham; derfor lette han etter en måte å fange Jonathan og drepe ham. Så flyttet han til Bethsan.

Howbeit he was afraid that Jonathan would not suffer him, and that he would fight against him; wherefore he sought a way how to take Jonathan, that he might kill him. So he removed, and came to Bethsan.

Jonathan dro ut for å møte ham med fyrti tusen menn utvalgt for kamp, og kom til Bethsan.

Then Jonathan went out to meet him with forty thousand men chosen for the battle, and came to Bethsan.

Da Tryfon så at Jonathan kom med så stor en styrke, våget han ikke å rekke sin hånd mot ham;

Now when Tryphon saw Jonathan came with so great a force, he durst not stretch his hand against him;

men tok imot ham ærefullt og roste ham til alle sine venner, ga ham gaver og befalte sine krigere å være like lydige mot ham som mot ham selv.

But received him honourably, and commended him unto all his friends, and gave him gifts, and commanded his men of war to be as obedient unto him, as to himself.

Til Jonathan sa han også: Hvorfor har du brakt alt dette folket til så stor ulempe, når det ikke er krig mellom oss?

Unto Jonathan also he said, Why hast thou brought all this people to so great trouble, seeing there is no war betwixt us?

Send derfor dem nå hjem igjen, og velg ut noen få menn som kan bli med deg, og kom med meg til Ptolemais, for jeg vil gi det til deg og resten av festningene og styrkene, og alle som har noen makt: hva angår meg, vil jeg vende tilbake og dra bort; for dette er årsaken til min ankomst.

Therefore send them now home again, and choose a few men to wait on thee, and come thou with me to Ptolemais, for I will give it thee, and the rest of the strong holds and forces, and all that have any charge: as for me, I will return and depart: for this is the cause of my coming.

Så Jonathan, som trodde på ham, gjorde som han sa, og sendte bort sin hær som dro inn i Judea.

So Jonathan believing him did as he bade him, and sent away his host, who went into the land of Judea.

Og med seg beholdt han kun tre tusen menn, hvorav han sendte to tusen til Galilea, og en tusen kom med ham.

And with himself he retained but three thousand men, of whom he sent two thousand into Galilee, and one thousand went with him.

Så snart Jonathan entret Ptolemais, stengte de i Ptolemais portene og tok ham, og alle de som var med ham drepte de med sverdet.

Now as soon as Jonathan entered into Ptolemais, they of Ptolemais shut the gates and took him, and all them that came with him they slew with the sword.

Deretter sendte Tryfon en hær av fotsoldater og ryttere inn i Galilea og inn i den store sletten for å ødelegge alle Jonathans menn.

Then sent Tryphon an host of footmen and horsemen into Galilee, and into the great plain, to destroy all Jonathan's company.

Men da de fikk vite at Jonathan og de som var med ham var tatt og drept, oppmuntret de hverandre; og de rykket tett sammen, klare for kamp.

But when they knew that Jonathan and they that were with him were taken and slain, they encouraged one another; and went close together, prepared to fight.

Derfor vendte de som fulgte etter dem, tilbake da de forsto at de var klare til å kjempe for sine liv.

They therefore that followed upon them, perceiving that they were ready to fight for their lives, turned back again.

De kom derfor alle fredelig inn i Judeas land, og der sørget de over Jonathan og dem som var med ham, og de ble svært redde; derfor sørget hele Israel dypt.

Whereupon they all came into the land of Judea peaceably, and there they bewailed Jonathan, and them that were with him, and they were sore afraid; wherefore all Israel made great lamentation.

Da forsøkte alle folkene rundt dem å ødelegge dem, for de sa: De har ingen leder, heller ingen til å hjelpe dem: la oss nå gjøre krig mot dem, og fjerne deres minne fra blant menneskene.

Then all the heathen that were round about then sought to destroy them: for said they, They have no captain, nor any to help them: now therefore let us make war upon them, and take away their memorial from among men.